Novembermötets tema var ovanligt svårbegripligt. Griseflaks? Vad i hela världen är det, frågar sig vän av ordning – och för övrigt även redaktören för Bertils bästa sidor (de du läser i detta nu).
Det är egentligen väldigt enkelt att förklara, berättar kocklagets Storstorloket.
– Men den förklaringen får vänta till mötet, säger han med en spjuveraktig glimt i ögonvrån.
Bertil norman
Den hemlighetsfulla hållningen får redaktören att osökt tänka på hur föreningens grundare, Bertil Brew (ej att förväxla med sin schlagerstjärne-nästan-namne) förgäves försökte göra sig förstådd efter att ha tillbringat några år i det västra grannlandet.
“Å snakke rett fra levra” var ett av de favorituttryck han försökte introducera när han återvände. Ett annat var “å hoppe etter Wirkola”. Den gode Bertil blev tillochmed intervjuad i frågan av en av de större norske aviserna:
– Som ny i Norge og i tillegg veldig opptatt av å ikke spise gris, ble jeg forvirret da folk plutselig sa at jeg har «griseflaks». Jeg klarte ikke å sette utsagnet i kontekst, sier Bertil Brew.
Ikke alene om å ikke forstå
Selv om det tok ham kort tid å lære seg det norske språket, var det likevel flere faste uttrykk han ikke forsto når folk pratet. Noe han oppdaget at han ikke var alene om. Han satte derfor i gang et to år langt bokprosjekt.
Forfatter og språkviter Helene Uri forteller at faste uttrykk og preposisjoner kan være vanskelige å lære seg for folk som ikke har norsk som morsmål.
Hun mener at faste uttrykk kan også virke ekskluderende i samtale med dem.
– Hvis man bruker altfor mange faste uttrykk, så er det klart at det gjør at samtalen nesten kan bli uforståelig for en som ikke har norsk som morsmål, og som ikke har lært seg alle disse umulige, faste uttrykkene.
I mellomtiden snurrer dette på platespilleren:
Kommer tillsammans med Carina och kockar med Tin Tin
Kommer
Kommer och kockar